Klikk her for utskriftsvennlig versjon tabell for Blodprøvetaking til Nordlandssykehuset.

Generelt om prøvetaking:
Preanalytiske feil er den største feilkilden i forbindelse med blodprøver. For å minske denne feilkilden er det særdeles viktig at all blodprøvetaking gjøres ifølge gitte retningslinjer.

For prøvetaking utenfor sykehus anbefaler vi samarbeid med Noklus. De gir råd og har tilgjengelig prosedyrer rundt prøvetaking, kan hjelpe med laboratorierelaterte problem, interne kvalitetskontroller, laboratoriefaglige kurs m.m.

Ved prøvetaking av barn anbefales det ikke å prøve for mange ganger før barnet henvises til prøvetaking på nærmeste sykehus.

Ved kapillær prøvetaking vær obs. på at ikke alle analyser kan utføres fra kapillære prøver. Flere komponenter gir noe forskjellig analyseresultat i kapillærblod og veneblod. Ved kapillær prøvetaking er det viktig at det blør godt uten at blodet må presses ut. Lett klemming er tillatt.

For oversikt over anbefalt antall kapillære prøverør ut fra ønskede analyser se oversikt.

Pasientforberedelse:
Før prøvetaking må pasienten klargjøres og det er flere momenter rundt faste, tidspunkt for prøvetaking, kroppsstilling ol. som er viktig. Vi henviser til informasjon om Pasientforberedelse i Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi.

Kontroll av identitet:
Kontroller at bestillingen/rekvisisjonen (papir eller elektronisk) inneholder rekvirent, pasientens navn og fødselsnummer, hvilke analyser som skal utføres, dato og klokkeslett for prøvetaking.

  • Spør pasienten om både navn og fødselsnummer. Bruk åpne spørsmål.
  • Sammenlign informasjonen med det som står på rekvisisjonen eller prøvetakingsetiketter.
  • Verifiser informasjonen med å kontrollere pasientens ID-armbånd dersom pasienten er innlagt på institusjon. Identifikasjon mot navnebånd er spesielt viktig når pasienten ikke er bevisst eller av andre årsaker ikke kan gjøre rede for seg.
  • Dersom pasienten må identifiseres av andre, dokumenteres dette på rekvisisjon eller annen måte.

Venøs prøvetaking:

  1. Identifiser pasienten.
  2. Utfør håndhygiene, og ta eventuelt på hansker
  3. Sett stasen lett på, og lokaliser et egnet stikksted. Varm evt. huden
  4. Løsne stasen og desinfiser stikksted (lufttørke i minst 30 sekunder). 
  5. Stram stasen og utfør venepunksjonen.
  6. Straks blodet renner godt i prøverøret løsnes stasebåndet. Stasen skal ikke stå på mer enn 1 minutt.
  7. Ved flere prøverør som skal fylles, gjøres dette etter anbefalt rekkefølge (Se Prøvetakingsrør nedenfor).
  8. Prøverørene fylles til angitt merke. Vend umiddelbart alle prøverør opp/ned fem–ti ganger.
  9. Fjern prøverøret før kanylen trekkes ut.
  10. Hold en kompress over punksjonsstedet og trykk godt mot huden etter at kanylen er tatt ut.
  11. Kanylen sikres og kasseres.
  12. Sjekk alltid før du setter på tape at det ikke blør fra stikkstedet. Dette gjøres ved å løfte bomullsdott/kompress opp fra stikkstedet i 10 sekunder. Det skal ikke blø fra stikkstedet verken oppå eller under huden før du setter på tape. Pasienten bør om mulig få beskjed om å komprimere stikkstedet i minst 1 min etter at det er satt på tape.
  13. Plasteret settes stramt over kompressen.
  14. Merk prøverørene forsvarlig.
  15. Ta eventuelt av hanskene og utfør håndhygiene.

Prøvetakingsrør:
Vakuum rørene vi benytter til blodprøvetaking heter Vacuette® og er produsert av Greiner- bio- one i Sveits. Korkene har fargekoder i henhold til internasjonale normer for å skille mellom de forskjellige rørtypene, i tillegg til en fargekodet stabiliseringsring:

 

prøverør1

Eksempel:

 

prøverør2

Rør uten separasjonsgel har en sort stabiliseringsring

prøverør3

Rør med separasjonsgel har gul stabilseringsring

prøverør4

Delvolumsrør (pediatriske, 1 og 2 mL trekkvolum) har en hvit stabiliseringsring

Rør med tilsetningsstoffer har en bestemt mengde av stoffet som er ideelt å tilsette det blodvolumet som røret er ment å trekke. Ved riktig tapping og vending av røret vil man få optimalt forhold mellom blod og tilsetningsstoff. Derfor skal alle rør med tilsetning ideelt sett fylles fulle. Mindre mengder blod i rørene vil kunne gi dårligere prøvemateriale.

Na-citrat rør: Det er veldig viktig at Na- citrat rørene som benyttes til bestemmelse av diverse koagulasjons analyser fylles helt med angitt blodvolum (se fyllmerket på røret) i løpet av 60 sek. Deretter vendes røret forsiktig ned og opp igjen minimum 4 ganger umiddelbart etter prøvetaking. Kraftig vending kan aktivere blodplatene og dette vil påvirke koagulasjonsanalysene/ prøveresultatet.

prøverør5

 

Klikk her for utskriftsvennlig versjon tabell for Blodprøvetaking til Nordlandssykehuset.

Prøvebehandling etter prøvetaking:

  • La rør til serumanalyser stå oppreist i 30 minutter etter prøvetaking imens blodet koagulerer.
  • Rørene skal sentrifugerast i 10 minutter ved 1800-2200 G (rcf). Bruk sentrifuge med utsvingbar rotor. Ved usikkerhet rundt sentrifugeinnstilling ta kontakt med Noklus eller evt. laboratoriet på nærmeste sykehus.
  • For tidlig sentrifugering kan føre til videre utfelling av fibrin i prøven, som kan gi problemer på analyseutstyret vårt.
  • Prøverørene må sentrifugeres innen 2 timer etter prøvetaking.
    Hvis prøven skal brukes til analysering av glukose burde prøverøret sentrifugeres raskest mulig etter 30 minutter, og ved analysering av Kalium innen 60 minutter.
  • Sjekk alltid laboratoriehåndboka om analyser har spesiell prøvetaking, kort holdbarhet eller krav om spesiell forsendelse (frys, kjølig, romtemperatur).
  • Pakking og forsendelse av prøver til sykehus beskrives under eget punkt (sett inn link).

Kontaktinformasjon:

Har du spørsmål eller kommentarer, er du velkommen til å kontakte fagansvarlig bioingeniør prøvemottak og kundesenter, Silje Nysted Hagen på e-post eller ringe vårt prøvemottak for rekvirenter utenfor sykehuset på tlf 90153398.