Analysen utføres ved

Sentrallaboratoriet, Bodø Tlf. 75 57 83 50
Laboratoriet, Lofoten Tlf. 76 06 01 45
Laboratoriet, Vesterålen Tlf. 75 42 47 50

Indikasjon

Abdominalplager karakterisert av luftplager, utspilthet i magen, diaré og magesmerter, spesielt etter inntak av melk.

Hensikt

Laktose intoleranse skyldes nedsatt aktivitet av enzymet laktase som spalter melkesukker (laktose) til glukose og galaktose. Mangel på enzymet laktase fører til at laktose ikke nedbrytes og fordøyes, og det ses da manglende økning i P-glukose etter laktoseinntak.

Laktosebelastning anbefales bare for å utrede tvilstilfeller etter utført laktoseintolerase-gentest, samt ved mistanke om sekundær laktoseintoleranse pga. cøliaki, akutt gastroenteritt, kumelk allergi eller inflammatorisk tarmsykdom.

Ved spørsmål om primær eller genetisk betinget laktasemangel er laktase persistens genotype (laktoseintoleranse-gentest) en enklere undersøkelse og bør foretrekkes hos personer over 16 år. Forekomsten av genetisk betinget laktasemangel varierer mye i ulike etniske grupper. I nord Europa har ca. 2-5% laktose intoleranse, sammenlignet med ca. 60-80% av afrikanere, mens i Asia har >95% primær laktase mangel.

Laktosebelastning skal ikke utføres hvis pasienten har kjent diabetes mellitus.

Hvis selve belastningen skal utføres ved Laboratoriets poliklinikk ved Nordlandssykehuset Bodø, må det bestilles time.

Prøvetaking/prøvebehandling/forsendelse

Pasienten må ha fastet de siste 8 timene før undersøkelsen, må ikke ha hatt akutt diarésykdom de siste ukene før testen og skal ellers være frisk på undersøkelsestidspunktet. Fysisk aktivitet og andre typer ”stress” bør unngås samme dag, før og under undersøkelsen.

Det anbefales å analysere fastende glukose før undersøkelsen. Dersom fastende glukose er ≥ 9,0 mmol/L i kapillærprøve gis ikke laktose pga. mistanke om diabetes mellitus, og belastningen avbrytes.

Til voksne gis 50 g laktose (tilsvarer innholdet i én liter melk) løst i 400 mL vann. Til barn gis 1 g/kg kroppsvekt, maksimalt 50 g, løst i vann f.eks. til en 25 % laktoseløsning. Laktoseløsningen inntas i løpet av 5 minutter. Pasientens kliniske tilstand må observeres gjennom belastningstesten. Det er også viktig at eventuelle symptomer med magesmerter og liknende registreres i inntil 24 timer etter inntaket av laktose da manglende symptomer etter laktosebelastning taler imot at det foreligger laktoseintoleranse.

Venøse prøver til P-glukose tas fastende (0 prøve) og etter 15, 30, 45 og 60 min. Prøverør må merkes med klokkeslett for prøvetaking.

Kapillær prøvetaking kan også benyttes på legekontoret, men ved analysering med glukometer anbefales duplikat-prøver, og ved stor diskrepans bør det tas flere prøver.

Samme prøvetaking/prøvemateriale bør benyttes gjennom hele belastningstesten.

Analysemetode

VKa (analytisk variasjon)

Analyseringsintervall/hyppighet

Analyseres på hverdager.

Referanseområde

Se også avsnittet om tolkning. Normalt er stigningen i glukose på ≥ 1,8 mmol/L fra fastende glukose til høyeste verdi etter inntak av laktose.

Indikasjoner, tolkning og referanser

Tolkning av glukosestigning:

≥ 1,8 mmol/L: Laktosetoleranse (laktasemangel usannsynlig)
1,4–1,7 mmol/L: Gråsone, laktosetoleranse sannsynlig (neppe laktasemangel)
1,1–1,3 mmol/L: Gråsone, mistanke om laktoseintoleranse/laktasemangel
< 1,1 mmol/L: Laktoseintoleranse/laktasemangel

Hvis den høyeste p-glukose-verdien etter laktoseinntaket er ≥ 1,4 mmol/L høyere enn fastende p-glukose verdien, tyder det på at pasienten ikke har laktoseintoleranse. Som med alle andre tester vil et resultat lik grenseverdien verken utelukke eller bekrefte tilstanden. Jo større maksimal stigning i p-glukose, jo mindre sannsynlig er det at pasienten har laktoseintoleranse. Er den maksimale stigning i p-glukose mellom 1,4 og 1,7 mmol/L, er det lite sannsynlig at pasienten har laktoseintoleranse. Tilsvarende er laktoseintoleranse sannsynlig hvis maksimal stigning i p-glukose er mindre enn 1,1 mmol/L.


1) Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi

2) Generell veileder i pediatri

3) Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi

4) Up To Date Lactose Intolerance

5) Nyttig gentest for arvelig laktasemangel, Tidsskriftet 2008


6) Newcomer AD, McGill DB, Thomas PJ, Hofmann AF. Prospective comparison of indirect methods for detecting lactase deficiency. N Engl J Med 1975;293:1232-6.
7) G, Hardang IM, Hagve TA. Behov for standardisering av laktosebelastning? Klinisk Biokemi i Norden 2012;(25),2:22–9

Merknader

Feilkilder:
Manglende stigning av p-glukose etter laktosebelastning kan sees ved forsinket tømning fra ventrikkelen.

Norsk laboratoriekodeverk

NPU02542